Marthes mål og mening

22. januar var en trist dag... Heath Ledger var en fantastisk dyktig og sjarmerende skuespiller som jeg likte veldig godt. Favoritten. Etter to uker med spekulasjoner og oppspinn fra enkelte dustete medier, synes jeg Kim Ledgers (Heaths far) rørende ord etter obduksjonsrapporten, kan få stå som en siste kommentar. Heath Ledger var og er en stjerne utenom det vanlige. Sender mine tanker til hans lille datter Matilda, Michelle (Dawson's - stjerna vår), familien og de som sto ham nær.

"We remain humble as parents and a family, among millions of people worldwide who may have suffered the tragic loss of a child. Few can understand the hollow, wrenching, and enduring agony parents silently suffer when a child predeceases them. Today's results put an end to speculation, but our son's beautiful spirit and enduring memory will forever remain in our hearts.

While no medications were taken in excess, we learned today the combination of doctor-prescribed drugs proved lethal for our boy. Heath's accidental death serves as a caution to the hidden dangers of combining prescription medication, even at low dosage."


Our family enjoyed an extremely happy two week visit with Heath just prior to the New Year. Those recent precious days will stay with us forever. We as a family feel privileged to have some of his amazing magic moments captured in film. To most of the world Heath was an actor of immeasurable talent and promise. To those who knew him personally, Heath was a consummate artist whose passions also included photography, music, chess and directing. We knew Heath as a loving father, as our devoted son, and as a loyal and generous brother and friend.

We treasure our beautiful granddaughter Matilda (to our dear Michelle) as well as an unbelievably wonderful network of close friends, forever, around the world. Families rarely experience the uplifting, warm and massive outpouring of grief and support as have we, from every corner of the planet. This has deeply and profoundly touched our hearts and lives. We are eternally grateful.

At this moment we respectfully request the worldwide media allow us time to grieve privately, without the intrusions associated with press and photography."

(Kim Ledger)

Hvorfor feires kvinnedagen 8. mars? Det måtte jeg spørre min gode venn Wikipedia om.

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8.mars. I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915 og var knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen.

I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for ”brød og fred” i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til februar-revolusjonen. Russland brukte ikke på dette tidspunktet gregoriansk kalender, når februar-revolusjonen begynte 23. februar, tilsvarer dette 8. mars. Datoen ble i 1922 utnevnt av Lenin til kommunistisk festdag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen.

Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag - landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20 000 kvinner og menn i tog i Norge.

Kvinnedagen har de senere år hatt mindre oppslutning enn tidligere. Dette skyldes økende bevissthet om utjevning heller enn kamp for rettigheter. Kampen for likestilling utkjempes av både kvinner og menn, og vi har i dag også Mannsdagen den 7. oktober som markeres hvert år. Merk det siste.

Nå har jeg lagt ut noen bilder av mine nydelige tantebarn Leander og Mathea. De fleste bildene er fra i helga, men det er også noen bilder fra Matheas 1års dag for to uker siden. Ta en titt da vel :)

Mathea har blitt storesøster. Jeg har blitt tante til LEANDER! I går kom nemlig min lille etterlengtede nevø til verden, og han er bare helskjønn. (Bilder kommer senere)

Ikke bare skinner solen i tillegg. I Oslos gater stråler mennesker, asfalten er nesten bar, og det lukter vår i luften. Plutselig er gatene fulle, benkene på Blindern er overfylte, og vinterjakka henger hjemme i skapet. Dette er en strålende dag. Jeg for min del har fått min halvtime på verandaen med Uris roman "De beste blant oss" og iste. Hmm. Hva er vel bedre? Denne dagen er en kvinnedag verdig. For det er nettopp det den dagen er for meg. En  dedikering til hvor godt jeg har det  Jeg kunne ikke hatt det bedre akkurat nå. 

Nå har jeg endelig fått oppdatert albumet mitt med nye flotte bilder. I albumet er det litt av hvert, alt fra sene vinterbilder til Spania. Siden det tok så lang tid å laste opp(og siden jeg egentlig skulle lese i dag) så ble det et aldri så lite representativt utvalg.

Siden sist har jeg vært i Spania og Trondheim. Det var utrolig deilig å komme seg ut av landet. I Spania var det kjempegøy. Vi var tilsammen 70 stk som dro nedover for å overvære bryllupet til Hilde og Viggo. Er det noe vi Kynningsrud kan, så er det å feste og ha det moro. Denne turen var intet unntak.

Rett fra Spania, gikk turen til kalde nord, rettere sagt Trondheim. Trondheim er en herlig by. Her fikk jeg besøkt både Nora, Mari. Liv Kristin og Annikken. Til dere: Takk for gjestfriheten.

Ta en titt på bildene da vel.

Her er jeg med min gode venn Doffen, eller Chris som jeg kaller ham. Jeg får ofte høre at jeg er kjendisjeger uten like. Saken er den at jeg ikke jakter lenger. De er jo rundt meg hele tida. Lars Bohinen, Jan Åge Fjørtoft, Helene Rask. Tenk at alle fanbrevene jeg sendte skulle komme til nytte en gang. (Vel..Jeg sendte vel aldri noe til Helene) Nå er vi på hils på Ullevaal. Hver uke..

...

Huff.Tenk at jeg fortsatt er like fotballkjendisjeger etter så mange år. Det er litt fjortis men fortsatt ganske gøy. Men verken Doffen, Jan Åge eller Lars vet hva jeg heter.. Enda!

Men bilde er fint da!

Hva er det motsatte av klaustrofobi?

Klaus dro innom..

Siden det har vært så saftig(?) aktivitet her på bloggen min, kommer nå et like saftig innlegg.

Nei! Jeg har ikke fått ny mann. Han er snarere av den nye sorten, og siden han har stått ved min side i 2 år, kommer derfor en hyllest.

Tidligere så jeg for meg at jeg ville bl en karrierekvinne, med søndagskole- og håndballtrenerjobb på si. Etterhvert har jeg blitt verpesyk. "Hva er livet uten kjærligheten..." osv..Hva med familie.. Jada, så har jeg blitt en suppe jeg og. Kvinnen i dag har flere rettigheter. Men også mer og leve opp til. Det er hardt å være god på begge steder.

Atter en gang har jeg kommet hjem til Knut Erik, der middagen er servert. For skal vi lage middag sammen, er det ikke fiskegrateng fra frysen her i gården. Knut Erik elsker mat. Men han elsker ikke bare maten, han elsker å lage maten og bruker gjerne timer, penger og ressurser på hele prosessen. Hmmm.. Og det smaker godt.(til tider litt vel MYE hvitløk kanskje) Kan jeg bedre ha det? Nei.

Dette er en fantastisk egenskap, syns jeg. En av mange egenskaper ved mannen(min) som jeg ikke kunne levd uten. Med dette må jeg si at det er ingen ting som er bedre enn å lage mat sammen. Det er ikke kjedelig. Hvilke andre egenskaper ved den postmoderne mannen er bra? jeg spør dere. (det renner ikke akkurat ned meldinger her)