Marthes mål og mening

Tenkte dette ville vekke oppmerksomheten. Det vekket i hvert fall min oppmerksomhet, da jeg ble konfrontert med nyheten for et par uker siden. Dette grunnet en misforståelse blant mine kollegaer/familiemedlemmer på på Bj Kynningsrud AS forleden. Som noen vet blir jeg i februar tante til nok en liten rakker. Nei, Mathias skal ikke bli far(håper jeg), men Hanne og Tor Vidar kjører like så godt på med en til. Vi trodde det ikke var mulig. Et rykte ble spredd i familien at det var jeg som nå skulle få et ikke-planlagt barn. Dette kan jeg umiddelbart avkrefte. Selvom det hadde vært koselig med en liten en..

Ellers har det vært en topp sommer for mitt vedkommende. Jeg har jobbet stort sett hver dag, henholdsvis på Hagegata Omsorgsboliger, sentralbordet på Kynningsrud og på UBC(Ullevaal Business Class) der jeg i skrivende stund har min base. Nå begynner det å bli så lenge siden sommeren at jeg ikke gidder å ta en sommeroppsummering her på Marthes Mål og Mening. Men i Oslo står leiligheten åpen for kaffeslabberas og skrævvel. (Bare ring først). Til uka står Spania for tur, der jeg skal få den fargen som uteble i sommer og feire Hilde og Viggosbryllup. Deretter venter Trondheim sånn i slutten måneden. Ønsker alle en god høstø

Marthe

Hva er det motsatte av klaustrofobi?

Klaus dro innom..

 

 

 

Jeg bryr meg ikke om mobil.

Heller ikke å dra på byen og sjekke.

Jeg betaler ikke dyre dommer for en frisyre,

og hvorfor må jeg kjøpe alle skolebøkene?

Frustrerte fruer glitrer på en 24 tommers television med større dybde enn bredde.

Jeg røyker ikke,

har droppa utenlandsferien i sommer,

og regnskapet mitt for 2006 viser ganske nøyaktig 7419,- på klær, sko og tilbehør! 

Konklusjon: Jeg er relativt god på å dra kortet.

Nå sitter jeg i Oslo mutters alene. Kun dataen, jeg og rådhusplassen på tv. Marie feirer en overstått eksamen med klassekompiser. Knut Erik sitter og ser fotball-VM hjemme i Vennesla. Jeg får ikke igjen kofferten og funderer på hvordan jeg kan klare å overfylle en koffert, da det fortsatt er fullt med klær i klesskapet. Snodig syns nå jeg, mens jeg erger meg over en kofferten som ikke går igjen. Det skjer jo hver gang. Uansett hvor lenge jeg skal reise.

Å pakke er kjedelig.

Å shoppe er gøy. I det siste har jeg vært på jakt etter nye sko. Jeg har tittet overalt. Svarte pumps med hæl ikke platå, rund tupp ikke spiss, lite mønster og komfortable. Jeg vet hva jeg vil ha! Jeg fant det og kjente en boblende rus og tilfredsstillelse inni meg. Hmm..Deretter fartet jeg videre rundt på Aker Brygge Shopping Center og skapte meg nye behov. Plutselig var det så mye jeg trengte...Det er derfor et paradoks at jeg nå sitter her og offer meg over at jeg har for mye. jeg klarer ikke å få igjen kofferten.

Sekken er også full. 

Omsider skjønner jeg hva Knut Erik snakker om når han stadig antyder at jeg etter et kjøp ofte unnskylder kjøpet med gode grunner(syns jeg) for å dekke over samvittigheten. Jeg gjør da ikke det? Det er bare det at siden mobilen funker, mamma er frisør, jeg har glemt sjekkereplikkene, skal nyte norsk sommer, er nikotinfri og glad, så fortjener jeg vel noen nye kjøp. Det er jo bare å kjøpe en koffert til. Jeg kan nesten ikke vente på å få kofferten lukket. Med all min last..

NÅ KOMMER JEG HJEM TIL HALDEN!

HURRA!