Marthes mål og mening

Samme dag som Alexander Denstad With ble årets idolvinner, skrev musikkviteren og riksklya Christer Falck seg på listen over de som ikke liker idol. Hvorfor er det så mye fokus på om idol er en reell sangkonkurranse?

Det er vel ingen tvil om at flere av deltagerne er dyktige. Alexander og Vivian har gått ut i media og klaget på journalistenes negative fokus. De mener journalistene skaper en såpe uten like, og når de ikke får det de vil ha, så skriver de at årets finalister er kjedelige folk som ikke kan hamle opp med tidligere kull. Men hva kan man forvente av en gjeng ungdommer som blir kastet ut i en kjendisverden, der de primært skal synge og opptre, men opplever ytterligere fokus på deres personlige livssyn i stedet? Idol er et spennende konsept, men har ikke blitt særlig nyansert siden Kurt Nilsen vant for fire år siden. Likevel er det fortsatt mange som ser på. Personlige syns jeg det er artig å gjenoppleve sangepoker, og da Unni Wilhelmsens "Won't go near you again" hoppet inn på VGlista mange år etter utgivelsen, grunnet Wisnus nydelige performance, kan man vel ikke si at Idol har mistet sin glans. Men en superstjerne som glitrer som Kurt får vi nok ikke se igjen.

Gårsdagens vinner var strålende. han synger rent og pent og hans tolkning av "Kiss from a rose" og "The way you make me feel" skilte seg ut.  Flere habile og alternative musikere disser gjerne idol, og kanskje er det fordi de ikke liker disse unge håpefulles tolkning av favorittlåtene deres. Jada, idol er kommersielt.. Men mest av alt tror jeg at det har blitt et image å ikke like idol?

Syns du idol er artig, og hvem var din favoritt?

Siden det har vært så saftig(?) aktivitet her på bloggen min, kommer nå et like saftig innlegg.

Nei! Jeg har ikke fått ny mann. Han er snarere av den nye sorten, og siden han har stått ved min side i 2 år, kommer derfor en hyllest.

Tidligere så jeg for meg at jeg ville bl en karrierekvinne, med søndagskole- og håndballtrenerjobb på si. Etterhvert har jeg blitt verpesyk. "Hva er livet uten kjærligheten..." osv..Hva med familie.. Jada, så har jeg blitt en suppe jeg og. Kvinnen i dag har flere rettigheter. Men også mer og leve opp til. Det er hardt å være god på begge steder.

Atter en gang har jeg kommet hjem til Knut Erik, der middagen er servert. For skal vi lage middag sammen, er det ikke fiskegrateng fra frysen her i gården. Knut Erik elsker mat. Men han elsker ikke bare maten, han elsker å lage maten og bruker gjerne timer, penger og ressurser på hele prosessen. Hmmm.. Og det smaker godt.(til tider litt vel MYE hvitløk kanskje) Kan jeg bedre ha det? Nei.

Dette er en fantastisk egenskap, syns jeg. En av mange egenskaper ved mannen(min) som jeg ikke kunne levd uten. Med dette må jeg si at det er ingen ting som er bedre enn å lage mat sammen. Det er ikke kjedelig. Hvilke andre egenskaper ved den postmoderne mannen er bra? jeg spør dere. (det renner ikke akkurat ned meldinger her)